Livsgrunnlag og næringsliv


Fiske

Tidligere var fiske en viktig næringsvei for beboerne i skjærgården. I dag er det bare et lite antall yrkesfiskere tilbake. Derimot har antallet fritidsfiskere vært sterkt økende. Forekomsten av fisk og skalldyr har variert gjennom tidene. Sildefiskeriene kom og gikk, hummerbestanden har variert. De senere år har torskebestanden gått dramatisk ned, uten at vi har en sikker forklaring på hvorfor.

Hummerfredningsområder har gjennom flere år vist seg å være et effektivt verktøy for å øke bestanden, og områdene blir utvidet.

Fiskebåt på Verdens ende. Foto: Erik Bleken
Foto: Erik Bleken

Landbruk

Det er fortsatt gårdsdrift med fast bosetting på Søndre Årø og Bjerkøy. Skjærgården utenfor Nøtterøy og Tjøme ble i 2009 utpekt som et utvalgt kulturlandskap i jordbruket, dvs. et område som er skapt av mennesker i samspill med naturen. Etter hvert som det tradisjonelle jordbruket forsvinner, vil landskapet endres. Det er viktig at vi vedlikeholder kulturlandskapet som en del av vår kulturarv. I Færder nasjonalpark bidrar både grunneiere, myndigheter, organisasjoner og frivillige til dette.

Bilde av gård på Bjerkøy
Foto: Reidun Mangrud

Friluftsliv

Færder nasjonalpark er et viktig friluftsområde, både for fastboende og tilreisende. Båtturer til øyene, bading, telting og fisking har vært og er populære aktiviteter. Innbyggerne på Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg bruker skjærgården året rundt.

Friluftsliv
Foto: Jørgen Kirsebom

Turisme

Ved inngangen til 1900-årene dukket de første badegjestene opp. Sjøbad var høyeste mote, og i skjærgården fant man frisk luft og rent vann. Da den første Vrengenbroen bandt sammen Tjøme og Nøtterøy i 1932 skjøt tilstrømmingen fart. På Verdens Ende kom det sommerrestaurant og et akvarium, og pensjonater ble etablert på flere av øyene.

I dag er området en hovedarena for ferie, båtliv og rekreasjon for titusener. Restauranten på Verdes Ende har nå blitt til Besøkssenter nasjonalpark Færder. Flere spisesteder, pensjonater, hoteller og butikker tilbyr varer og tjenester til besøkende.

Gammelt bilde av mennesker i seilbåt
Foto: Tjøme folkebibliotek

Transportåre og losvesen

Oslofjorden er et av landets viktigste områder for sjøtransport. Mye av denne trafikken går gjennom nasjonalparken. Kartet til høyre viser de mest brukte ledene, og trafikktettheten. Lengst øst går den store hovedleden. Kartet viser også tydelig den omfattende losbåttrafikken mellom Sandøsund og losbordingsfeltet nord for Store Færder. Lenger inn er det blant annet betydelig trafikk inn Huikjæla til Tønsberg, innenfor Store Færder og ikke minst langs indreleden fra Torgersøygapet og sørover til
Vrengensundet.

I nasjonalparken er det los- og annen beredskapstrafikk som dominerer, ved siden av fritidsflåten. I tillegg er det noe godstransportskip og fiskebåter. Sjøfartsmyndighetene og rederier har gjort mye for å ivareta sikkerheten, samt sikre en forsvarlig håndtering av last, avfall og ballastvann. Likevel oppstår uønskede hendelser fra tid til annen. I 2010 og 2011 hadde vi to alvorlige havarier med store oljeutslipp. Mange frykter at natur og strender skal bli ødelagt som resultat av skipsuhell.

Sjøtransporten har stor økonomisk betydning for landet. Den er også mer miljøvennlig enn landtransport. Likevel må vi til enhver tid være på vakt for å unngå ulykker og ødeleggelse av skjærgårdsmiljøet. Fyr- og losvesenet har hatt og har stor betydning for sikkerheten. Disse virksomhetene er også en del av områdets historie.

Skjaergaardstjenesten - Foto: Reidun Mangerud
Foto: Reidun Mangerud

Forsvaret

Innenfor nasjonalparkens grenser og i randsonen ligger flere kjente forsvarsanlegg, de fleste knyttet til kystforsvaret. Bolærne, Torås, Mågerø og Vardås er alle gamle forsvarsanlegg, og er en del av de historiske verneverdiene i området.

I dag er Kystvakten aktiv i området. I tillegg til å utføre militære oppdrag samarbeider Kystvakten med politiet, Statens naturoppsyn og Fiskerioppsynet, og deltar i redningsoperasjoner.

Bilde av kontrolltårn
Foto: Jørgen Kirsebom