Fyrhistorien på Store Færder


Store Færder er Norges nest eldste fyr, fra 1697. På begynnelsen av 1800-tallet ble fyrstasjonen utvidet med fem bygninger, brygge, vei og ny fyrlykt. Fire familier bodde her fast til fyret ble flyttet til Tristein (Lille Færder) i 1857.

En gruppe personer som står på fundamentet etter fyret på Store Færder i 1911. Foto: Anders Beer Wilse

Privat drift de første 150 år

12. Desember 1696 gir Kong Christian V av Danmark- Norge Jacob Wølner fra Drammen en evigvarende rett til å drive fyr på øya. Anders Monsen fra Nøtterøy er fyrvokter når fyret tennes første gang i 1697. Han og hans familie drifter fyret fram til 1802.

En gruppe personer som står på fundamentet etter fyret på Store Færder i 1911. Foto: Anders Beer Wilse
Fyrveien Store Færder. Foto Kari Erlingsen
Fyrveien Store Færder. Foto Kari Erlingsen

Spor fra gammel tid

De første menneskene som levde her jaktet, fisket og sanket det som var spiselig. De satte få spor etter seg. For tre tusen år siden samlet mennesker stein, og bygde gravrøyser som synlige og varige tegn på at de hørte hjemme her. Gravrøysene er de eldste sporene etter mennesker i Færder nasjonalpark.

Vi vet lite om hvordan menneskene i bronse- og jernalderen brukte naturen. Men i middelalderen (ca. år 500-1500) kan vi anta at mye av ressursene ble høstet. Kanskje var det fast bosetting i skjærgården da?

Steinaldermenneskene ville ikke kjent seg igjen i vårt landskap. For åtte tusen år siden sto havet 50 meter høyere enn i dag. Da var Store Færder en liten holme noen få meter over havet.

Moderne kulturminner

Noen kulturminner fra nyere historie er ikke vernet av kulturminneloven, men har likevel stor verdi.

Eksempler på nyere kulturminner er russerfangeleiren fra andre verdenskrig, husmannsplassene Nordre Jensesund og Vestre Rønningen på Mellom Bolæren, en kompassrose som er risset inn i fjellet nordvest på Østre Bolæren, Fulehuk fyr og deler av gårdsbebyggelsen på Søndre Årøy.

Det finnes rundt 300 bygninger og anlegg i nasjonalparken som kan ha verdi som kulturminner, men vi har for lite kunnskap om mange av dem.

Kompassrose. Østre Bolæren. Foto-Jorgen-Kirsebom
Kompassrose. Østre Bolæren. Foto-Jorgen-Kirsebom
Nordre Jensesund på MellomBolaeren. Foto Ronny Meyer
Nordre Jensesund på Mellom Bolaeren. Foto Ronny Meyer

Kulturell identitet

Et kulturmiljø er et område der hvor flere kulturminner til sammen gir oss en opplevelse av historien. Kulturmiljø er det som gjør at vi opplever et sted som særegent, det vil si at det har en kulturell identitet. Både gamle og nyere kulturminner er en del av kulturmiljøet på et sted.

Kulturminnene i Færder nasjonalpark er en viktig del av opplevelsen av området, sammen med natur og friluftsliv. Kulturell identitet er viktig både for fastboende og for besøkende. Noen reiser hit spesielt for å oppleve et kulturminne, for eksempel Færder fyr, en husmannsplass eller russerfangeleiren.