Korall i Norge?

Vanlig sjøfjær er en korall som lever på bløtbunn fra Færder til nord i Finnmark.

Langs norskekysten har vi tusenvis av dyr, og ett av de fineste er sjøfjær. Den er en koralldyr som lever på bløt bunn fra 10 meter og ned til flere tusen meters dybde. Grunnest går sjøfjæren i fjordene våre, og de kan stå så tett at de danner en egen naturtype – sjøfjærebunn. Det finnes mer enn 200 sjøfjærarter i verden, hvorav 13 er funnet i Norge.

Sjøfjær kan bli 25 cm høy.

Fargen er dyp rødfarget, og hvis dyret blir berørt kan det begynne å lyse (Pennatulacea, som kommer av ordet pennatus, som betyr fjær og phosphorea – som til sammen har gitt den det vitenskapelige navnet Pennatula phosphorea). Det er polyppene som lyser, og man tror de er forbundet gjennom et nervenett. En sjøfjær er ikke bare ett enkelt dyr, det er en koloni av hundrevis av bittesmå, tentakeldyr som kalles polypper. De ordner seg i en struktur som ligner en gammeldags fjærepenn, eller faktisk en fuglefjær. Disse polyppene har spesialiserte oppgaver. Disse oppgavene er avhengig av hvor de står i kolonien. Noen står for næringsopptak, noen for reproduksjon, og noen for transport av vann.

Som de andre sjøfjærene står den festet nede i bløtbunnen, men kan og bevege seg over havbunnen ved hjelp av muskler. Den kan med andre ord flytte seg og velge et nytt voksested. Når dykkere ser en sjøfjær og lyser på den liker den ikke det og snur seg bort fra lyset. Det skjer ganske fort, så fort at det kan være problem å få tatt bilde av «framsiden» der polyppene sitter. Innvendig har sjøfjæren har og et skjelett som er dannet av kalk-spikler.

Sjøfjær er vanlig i det nordlige Atlanterhavet og i Middelhavet. Den hører til åttetalls-korallene, noe som forteller hvor mange armer/tentakler hver av polyppene har. Sjøfjæren er og en lærkorall, noe som betyr at den ikke er hard, men myk og bevegelig. Blir sjøfjæren forstyrret kan den trekke seg ned og forsvinne helt i bunnen.

Når man dykker på områder med sjøfjær observerer man at det er et rikt liv av andre dyr. Det er særlig slangestjerner, sjøstjerner, børstemark, eremittkreps og andre koraller man finner. Men og mange forskjellige fiskeslag trives i områder der det er sjøfjær.

Sjøfjærene er særkjønnete, og hunnene gyter en gang i året. «Eggene» slippes i de frie vannmassene og så klekkes larvene som lever i de frie vannmasser til de bunnslår og danner nye kolonier.