Norges nasjonalparker skal ta vare på det ypperste av norsk natur. Samtidig skal nasjonalparkene være en sentral del av norsk naturbasert reiseliv. For å hindre at disse interessene kommer i konflikt med hverandre, skal alle nasjonalparkstyrer lage en besøksstrategi innen 2020. Strategiens mål er å ønske velkommen og legge til rette for bruk av nasjonalparken, samtidig som den bidrar til å beskytte de sårbare elementene.

Besøksstrategien har blitt til gjennom dialog med et stort antall aktører. Det er bl.a. gjennomført tre dialogkonferanser med reiselivet, frivillige aktører og fagmiljøet knyttet til nasjonalparkens verneverdier og sårbarhet.

En besøksstrategi skal beskrive de sårbare naturelementene i nasjonalparken. Det aller mest sårbare elementet i Færder nasjonalpark er livet i sjøen; flere fiskeslag og hummer er på et historisk lavmål. Derfor er det satt i gang arbeid med å bygge opp fiskeforekomstene i parken, gjennom bevaringsområder for hummer og prosjektet «Krafttak for kysttorsken», og «Frisk Oslofjord».

På øyene er flere kulturbetingete naturtyper truet av gjengroing. Restaurering av gamle slåttemarker, hagemarker, strandenger og naturbeitemarker har derfor høy prioritet. Sjøfuglene har vist en negativ utvikling gjennom flere år og hekkeområdene ble beskyttet for en rekke år siden.

Med dagens differensierte bruk av parken vurderes ikke friluftslivet som en stor trussel mot verneverdiene. Det er valgt ut enkelte områder og øyer hvor naturen tåler mer bruk. Her er det til dels allerede og vil bli mer tilrettelagt i årene fremover. Hovedinnfallsporter er Verdens ende med besøkssenteret, Tønsberg havn og Østre Bolæren. Øyer med god tilrettelegging er Mellom Bolæren, Vestre Bolæren, Ildverket og Hvaløy. Moutmarka er også et område som er svært mye brukt, og hvor forvaltningen vil sørge for god tilrettelegging slik at ikke naturverdiene forringes.