[vc_row row_height_percent=»0″ override_padding=»yes» h_padding=»2″ top_padding=»3″ bottom_padding=»2″ overlay_alpha=»50″ gutter_size=»3″ column_width_percent=»100″ shift_y=»0″ z_index=»0″][vc_column width=»1/1″][vc_custom_heading auto_text=»yes» heading_semantic=»h1″ text_size=»h1″][/vc_custom_heading][vc_custom_heading auto_text=»excerpt» heading_semantic=»p» text_size=»h4″ text_weight=»600″][/vc_custom_heading][/vc_column][/vc_row][vc_row row_height_percent=»0″ overlay_alpha=»50″ gutter_size=»3″ column_width_percent=»100″ shift_y=»0″ z_index=»0″][vc_column width=»1/1″][vc_custom_heading heading_semantic=»h1″ text_size=»h1″]Minken er et effektivt rovdyr[/vc_custom_heading][vc_column_text]Amerikansk mink (Neovision vision) – en nordamerikansk art innført til pelsdyroppdrett i Norge på 1920-tallet. Men dyr rømte fra farmer og etablerte seg i ville bestander. I løpet av 60-tallet var den utbredt mer eller mindre over hele landet med unntak av Finnmark.
Minken er et effektivt lite rovdyr som våre lokale dyrearter ikke har utviklet seg sammen med. Mange blir derfor et lett bytte for minken. Der minken etablerer seg i skjærgården går det hardt utover sjøfugl. Minken tar både egg og unger og av enkelte arter også voksne individer.[/vc_column_text][vc_single_image media=»55269″ media_width_percent=»100″][vc_column_text]Minken er et effektivt rovdyr som ikke hører til i norsk fauna. Foto: Public domain.[/vc_column_text][vc_custom_heading heading_semantic=»h1″ text_size=»h1″]Teist er et lett bytte for mink[/vc_custom_heading][vc_column_text]Teist hekker i ur og sprekker i fjellet langt ute i skjærgården. Det er det samme som minkens leveområde.
I Østersjøen ble det tidlig på 2000-tallet gjort et forsøk med fjerning av mink på en rekke små øyer. Sammenlignet med referanseområder var resultatet en markant økning av hekkende sandlo, tyvjo, skjærpiplerke, teist og alke. Dette forsøket var en sterk indikasjon på at mink faktisk var en viktig årsak til tilbakegang i hekkebestander av fugl på øyer, men det var like viktig et bevis på at det går an å fjerne mink effektivt i noen områder og få økt hekking av de utsatte artene som resultat.[/vc_column_text][vc_single_image media=»55277″ media_width_percent=»100″][vc_column_text]Teist med fangst i munnen. Foto: Svein Håkon Lorentsen, NINA, CC4.[/vc_column_text][vc_custom_heading heading_semantic=»h1″ text_size=»h1″]Stor innsats for å fjerne mink[/vc_custom_heading][vc_column_text]I Vestfold har det vært lagt ned stor innsats i å fjerne mink fra øyene, særlig i Færder nasjonalpark. Minken er en god svømmer, og sprer seg gjerne fra fastlandet og utover på øyene. For at effekten av innsatsen mot mink skulle være størst mulig, valgte man å ta for seg de mest fjerntliggende øyene. I teorien er svømmeturen for minken der så lang, at den ikke ville dukke opp på nytt fullt så raskt.
Uttaket av mink i den ytre skjærgården gjøres av Statens naturoppsyn (SNO). Det foregår for det meste på vinterstid og avsluttes før hekkesesongen begynner.[/vc_column_text][vc_single_image media=»55275″ media_width_percent=»100″][vc_column_text]Statens naturoppsyn registrerer hvert år teistunger i kassene som er satt ut. Foto: Jørn Helge Lindseth[/vc_column_text][vc_custom_heading heading_semantic=»h1″ text_size=»h1″]Spesialtrente hunder finner minken[/vc_custom_heading][vc_column_text]Uttaket gjøres både ved bruk av feller og ved jakt. Jakta foregår med hund. SNO har spesialtrente hunder (Jämthunder og Finske spetser) som er eksperter på å finne og påvise mink. Hunder blir sluppet i land på en øy fra oppvindsiden og i løpet av få minutter har de gjennomsøkt øya. Er det mink der markerer de ved å gi los (bjeffe) der minken ligger i skjul i en ur, sprekk eller annet gjemmested. Ved bruk av hund er uttaket svært raskt og effektiv, men hundene er vel så viktig for å konkludere med at en øy faktisk er tom for mink.[/vc_column_text][vc_single_image media=»55273″ media_width_percent=»100″][vc_column_text]Jämthunder og finske spetser viser seg å ha svært gode egenskaper til å påvise mink i et område. Foto: Jørn Helge Lindseth[/vc_column_text][vc_custom_heading heading_semantic=»h1″ text_size=»h1″]Flere og flere teist[/vc_custom_heading][vc_column_text]De ytre øyene i nasjonalparken kalles Færderøygruppen (Store Færder, Knappen, Langøya, Hoftøya og Melleskjæra). Her har det alltid vært teist, men ikke i store antall. I 2013 ble det satt ut 6 hekkekasser på Knappen. Og i 2014 startet SNO for fullt med fjerning av mink i dette området. To år etterpå ble den siste minken fjernet her ute. Siden den gang har antallet kasser med vellykka hekking gått sakte men sikkert oppover. I 2020 ble det observert hekking i 6 av kassene, og nå har man satt ut ytterligere fire kasser.[/vc_column_text][vc_single_image media=»55271″ media_width_percent=»100″][vc_column_text]Stolpediagram som viser antall hekkinger i kassene som er satt ut på Knappen. [/vc_column_text][vc_gmaps zoom=»14″ map_saturation=»-20″ map_brightness=»5″ latlon=»59.0561826464591, 10.538654712424119″ size=»250″][vc_column_text]Også på Lille Rauer i Færder nasjonalpark er minken fjernet og de første hekkingene av teist i kasser er registrert i 2017, 2018 og 2019.[/vc_column_text][vc_custom_heading heading_semantic=»h1″ text_size=»h1″]Makrellternene øker også[/vc_custom_heading][vc_column_text]Erfaringene fra Vestfold er en sterk indikasjon på at mink faktisk har en negativ effekt på teist. Fjerner man minken vil sannsynligheten for at teisten overlever være større.
-Det er all grunn til å anta at det samme gjelder også andre arter utsatt for predasjon fra mink, forteller Per Espen Fjeld i Statens naturoppsyn. – Vi har sterke indikasjoner for at det blir flere makrellterner der minken nå er fjernet.
-Så langt ser dette ut til å være en suksesshistorie, avslutter nasjonalparkforvalter Anne Sjømæling.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row row_height_percent=»0″ override_padding=»yes» h_padding=»2″ top_padding=»3″ bottom_padding=»3″ back_color=»color-lxmt» overlay_alpha=»50″ gutter_size=»3″ column_width_percent=»100″ shift_y=»0″ z_index=»0″][vc_column column_width_percent=»100″ gutter_size=»3″ style=»light» overlay_alpha=»50″ shift_x=»0″ shift_y=»0″ shift_y_down=»0″ z_index=»0″ medium_width=»0″ mobile_width=»0″ width=»1/1″][vc_custom_heading heading_semantic=»h1″ text_size=»h1″ separator=»yes» separator_color=»yes»]Dokumenter[/vc_custom_heading][vc_row_inner][vc_column_inner width=»1/3″][vc_icon position=»left» icon=»fa fa-download3″ size=»fa-2x» linked_title=»yes» title=»Handlingsplan mot mink» link=»url:https%3A%2F%2Fferdernasjonalpark.no%2Fwp-content%2Fuploads%2F2021%2F02%2FHandlingsplan-mink-DN-2011.pdf|title:Handlingsplan%20mot%20mink||»][/vc_icon][/vc_column_inner][vc_column_inner column_width_percent=»100″ gutter_size=»3″ overlay_alpha=»50″ shift_x=»0″ shift_y=»0″ shift_y_down=»0″ z_index=»0″ medium_width=»0″ mobile_width=»0″ width=»1/3″][vc_icon position=»left» icon=»fa fa-arrow-right» size=»fa-2x» linked_title=»yes» title=»Mink på fremmedartslista» link=»url:https%3A%2F%2Fartsdatabanken.no%2Ffremmedarter%2F2018%2FN%2F160|title:Mink%20p%C3%A5%20fremmedartslista||»][/vc_icon][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row]