Skattejakt i nasjonalparken ga full uttelling

Noen ganger er det ekstra gøy å være nasjonalparkforvalter. Særlig når man reiser på vårbefaring med insektforsker Arne Fjellberg og Sidsel Christoffersen. Denne dagen i midten av juni fant de både mørkemaktenes plante bulmeurt, ballastplanten nonsblom, Tjømes ansvarsart strandflatbukedderkopp og ikke nok med det: I Gåseeikas hulrom fant de også en rødlista pseudoskorpion!

Blomstereng med bulmeurt og nasjonalparkforvalter
En hel eng med bulmeurt møtte skattejegerne på Gåsøy denne dagen. Foto: Sidsel Christoffersen.
Blomsten bulmeurt
Bulmeurt ble også brukt av heksene på kosteskaftet i middelalderen. Foto: Anne Sjømæling.

Bulmeurt er en både sjelden og giftig plante som gir en sterk narkotisk virkning på nervesystemet. Dette har vært kjent siden oldtida. Ved å varme opp frøene fordamper alkaloidene, og disse dampene virker bedøvende. Den kan ligge med frø i hundre år i jorda, for så plutselig å spire. Denne varme junidagen hadde den funnet det for godt å stikke hodet frem, og det i enorme mengder.

Bilde av rød blomst nonsblom
Nonsblom er antakelig innført når seilskutene tømte ballasten på land i gamle dager. Foto: Free image

Nonsblom er antakelig innført som ballastplante i seilskutetida. På engelsk kalles den også Scarlet Pimpernell, den røde pimpernell, på grunn av sin sterkt røde farge. Noen kilder hevder at navnet kan ha kommet av det gamle måltidsnavnet «non», siden blomsten lukker seg tidlig på ettermiddagen.

Strandflatbukedderkopp
Strandflatbukedderkopp. Liten og uanseelig, men sær og sjelden. Foto: Wikipedia.

Arten som går under det krevende latinske navnet Haplodrassus minor, på norsk taregråedderkopp (tidligere kalt strandflatbukedderkopp), er også en svært sjelden art, som det inntil for ti år siden kun fantes en observasjon av i Norge. Og det var på Tjøme. Da bestemte daværende miljøvernminister Erik Solheim at Tjøme skulle få et ekstra ansvar for å ta vare på arten. Siden har det blitt gjort et tredvetalls observasjoner av krabaten. Den er utelukkende funnet på grusstrender, som regel med et godt dekke av tang og tare. Observasjonen på Gåsøy denne dagen var også et nytt funn som er lagt inn i den nasjonale artsdatabasen Artskart. Her kan du se kart med funnene som er gjort i nasjonalparken til nå.

Pesudoskorpion nærbilde

Råteskorpioner ble funnet i hulrommet på Gåsøeika. Foto: Arne FjellbergInsektforsker Arne Fjellberg fikk tillatelse til å stikke handa inn i Gåsøeikas hulrom og ta med seg «vedmuld», det vil si halvveis nedbrutt eikeved. I denne massen finner man ofte mange svært spesialiserte og sjeldne småkryp. Så også denne dagen. Hjemme under mikroskopet oppdaget Fjellberg pseudoskorpioner. Dette er en gruppe som ikke tilhører insektorden, men derimot edderkoppdyr. Den har klosakser som kan minne om skorpioner, derav navnet «liksomskorpioner». Men de har ikke giftbrodd, er ofte små, og helt ufarlig for oss mennesker. Pseudoskorpionene ble artsbestemt til Allochernes wideri, med det norske navnet råteskorpion. Dette er en rødlisteart (EN) med få norske funn.

Lyst til å lære mer? Les i Tønsbergs Blad om en tilsvarende «skattejakt» på Sandø i 2013…

Kontakt oss