Åttearmet blekksprut (Eledona cirrhosa)
Visste du at vi har mange – faktisk over 25 – arter av blekkspruter (Cephalopoda) i Norge? Noen kjenner man fra fiskedisken, eller som særs kule fotomodeller for de som tar undervannsbilder – men hvor mange arter finnes egentlig i norske farvann, og hvem er hvem? I Norge har vi kun en som har åtte armer. Alle de andre artene har 10 armer, og er mer frittsvømmende enn den åttearmede. Den åttearmede blekkspruten finnes vanligvis nord til Trøndelag, vi kan med stor grad av sikkerhet kan si at vanlig åttearmet blekksprut (Eledone cirrhosa) også finnes i Færder nasjonalpark. Blekkspruten er en bunnlevende fyr som liker seg godt i huler, under steiner eller andre steder den kan gjemme seg. Hvor i nasjonalparken tror du den gjemmer seg?
Foto: Erling Svensen
Den åttearmede blekkspruten kan bli 70 cm lang, der armene er nesten en halv meter lange. Fargen er vanligvis gulbrun, men som alle blekkspruter kan også den åttearmede skifte farge etter omgivelser, eller sinnsstemning. Dykkere som om natten ser en åttearmet blekksprut og lyser på den med lykten vil raskt se at den skifter farge og blir lysere og blåere i fargen. Det er kromatoforene som gjør dette mulig. De er celler med pigmenter, og dypere ned i huden finnes celler som reflekterer lyset, kalt iridiforer og leukoforer. Blekkspruten kan raskt skifte både kroppsform og farge, og kroppsmønsteret brukes og til kommunikasjon mellom individer.
Som alle blekkspruter blir heller ikke den åtte armete gammel. Forskerne sier at ingen blekkspruter, selv de som blir over 20 meter lange, kan bli eldre enn 3 år. Vår åttearmede blir sjelden eldre enn 15 måneder. På den korte tiden lærer blekkspruten mange ting den kan bruke i jakt og til å finne skjul og til å beskytte seg.
Den velutviklete hjernen til blekkspruten er beskyttet av et brusklag, en slags primitiv hodeskalle.
Undersøkelser av blekkspruter i akvarier røper at de besitter en forbløffende evne til å lære. Vi har lenge kjent til at blekkspruter kan skille, og velge ut bestemte objekter som gir belønning i form av mat. Videre har man sett at blekkspruter som observerer artsfrender som velger mellom fargete baller, lærer av observasjonen. Når observatørene får velge mellom de samme ballene, velger de den riktige ballen, ballen som gir mat. Dette viser at synet er viktig for blekksprutene. Øynene er meget velutviklete og kan sammenlignet med øynene til virveldyra.
Den åttearmede hann-blekkspruten har en arm som er kortere enn de andre. Denne armen brukes til å overføre sæd til hunnen. Armen føres inn i hunnen og amputeres med sæden på.
Blekkspruten er et rovdyr og spiser krabber, reker og ellers hva den kan fange. Den har et papegøyenebb som brukes til å skjære og rive byttet i stykker.
Åttearmet blekksprut er en populær fyr blant sportsdykkere. Som dykker blir man raskt klar over at man blir iakttatt og vurdert. Blekksprutene sitter gjerne på toppen av en stein på forholdsvis grunt vann. Den trives ned til 120 meter, men er nok mest vanlig fra 10 til 30 meters dyp.
