I uminnelige tider har tang og tare vært brukt som fôrtilskudd til husdyr. Navn som butare, kutare, sauetang, grisetang og så videre vitner om det.

På 1700- og 1800-tallet ble store mengder tang og tare brent langs kysten, og asken av dette ble brukt til utvinning av soda til glassproduksjon. Senere ble jod utvunnet av tangasken, og det var flere jodfabrikker i Norge. Enkelte år ble det eksportert opptil 6000 tonn aske, hvilket svarte til mer enn 100 000 tonn fersk tare. Tarebrenningen la en sur røyk over kystdistriktene og skapte diskusjon og konflikter om røykens skadelige virkninger. I 1930-årene opphørte jodutvinningen etter at andre jodkilder var oppdaget.

Du kan lese mer om dette her: 
https://snl.no/tang_og_tare_-_brunalger

I ett utskiftingsdokument datert 1847 kan man lese at «Indtægter af Tang og Tarre forbliver fælles».

https://www.bremneset.no/tang-og-tare/

Også i Snorre sagaen blir tang og tare nevnt. Her kan man få inntrykk av at tangarten søl kunne gi livskraft og mot.

Bildet er hentet fra bondevennen.no

I Skottland er det en egen sauerase som lever av tang. Knapt med areal tvang sauen på North Ronaldsay i sin tid ut i fjøra. Det var mye folk og lite mat. Jorda måtte dyrke menneskemat, som havre. Sauen var viktig, men måtte tilpasse seg foret i fjæra.

https://www.bondevennen.no/aktuelt/lever-av-tang-i-havgapet/

Sauen fra North Ronaldsay er genetisk i slekt med de andre rasene fra vikingetiden.

I Færder nasjonalpark går det også blant annet villsau på beite. De gjør en viktig oppgave med å opprettholde kulturlandskapet. Kan hende tar også flokken der seg en smak av tang?